AVLSMÅL LUZERNERSTØVER, revidert 3.5.2011

Avlsrådet vil i tiden fremover vektlegge i alen:

Jaktlyst

Sunnhet og helse

Løshet

Målet

Innavl

Eksteriøret

Naturlig renhet for klovdyr.

Det er viktig å ikke ha for mange mål å konsentrere seg om, for å få fort resultater av avlsarbeidet. De punktene vi vektlegger mest er løshet, målet og innavl. Når det gjelder HD, så er det på rasen en sperre på ukjent HD status.

Avlsrådet anbefaller / godkjenner nå paringer med HD status der hunder er registrert  med grad C.  Dette kun på hunder vi mener er ønskelige å ha med i avlen videre. To hunder med grad C pares ikke sammen. Vi ber om at alle som har grad C rønger sine om igjen.

Når det gjelder kortekryss synes dette å være under kontroll. Men det er andre ting som også er viktige når det gjelder eksteriøret.  Som hode, tantegninger og kroppslengden. Når det gjelder klovdyr/husdyr renhet så er det noe vi i avlsrådet vil se på i tiden fremover å diskutere oss i mellom. Dette er ikke noe vi skal vektlegge mye  i tiden fremover. Vi ser at i har noe klovdyrjag på prøver, men ikke mer enn i andre raser. Vi må se på dette i forbindelse med dressur generelt å se om dette har en forbindelse. Våre hunder går for å være lett forbare når det gjelder dressur og klovdyr husdyr renhet. Dressur og klovdyr renhet er noe vi kan komme il å måtte svare for i samfunnet mer etter hvert. Det kommer til å bli forlangt av oss mer og mer etter vært når det gjelder dressur på våre hunder. Derfor kan det være lurt å ligge litt i forkant.

JAKTLYST

Jobbe gjennom avlskritterier og  avlsmål  for å forbedre jaktlysten i rasen.

SUNNHET OG  HELSE

HD har vi lite av i rasen. Så lite att det ikke er noe problem. Så vi har åpnet for å bruke enkelte hunder med grad C. Jobbe med at vi ikke får inn sykdommer som svekker rasens generelle helse. Det er blitt en del hunder i Sverige med eplepsi. Dette ser ut til å være under kontroll. En god del hunder er tatt ut av avl og er i Sverige sperret for bruk..

LØSHET

Vi ser ut i fra jaktprøver og prat med hundeeiere at vi har noe løshet  i rasen. Det er noe løshet i fotarbeidet, men det kan se ut til å komme mer og mer i tapsarbeidet. At løshet kommer mer å mer er ikke ønskelig. Derfor må vi gjøre noen grep for å bedre dette.

·     Ikke pare løst mot løst.

·     Pare trangt mot løst. Det er ikke til å unngå at vi må bruke en del hunder som er løse.

MÅLET

Målet på Luzernerstøveren er kanskje i ferd med å flate ut. Bli mer likt målet i de andre rasene. Vi ser dette ut i fra jaktprøver og den erfaring eiere av Luzernerstøveren generelt har.

·     Pare hunder med meget gått mål  med hunder med mindre gått mål.

·     Vi ser bakover i linjene på om det er hunder med bra bra mål og prøve å få brukt disse hunder med dårligere mål.

·     Pare hunder med gått mål mot hverandre , for å bruke avkomma  ut igjen  på linjer(hunder) med dårligere mål.

·     Importhunder har så langt godt mål. Bruke disse bevist ut  i avlen når det gjelder målet.

INNAVL

Når det gjelder innavl så må vi være obs  på å bruke flest mulige hannhunder inn slik at vi unngår å få avlsmatadorer i en så liten rase.

Innavl er ingenting som har med å forbedre rasen raskt. Det går  mer ut på å få brukt mest mulig av avlsbredden  vi har til rådighet. For å holde rasen frisk og sunn i framdiden.

Vi vet i dag at innavl fører til diverse sykdommer og defekter. Vi har i dag som mål å holde oss under 4% innavl. Ønskelig at det skal være 0 % innavl på fleste kull  en periode. Dette er i en så liten rase nesten umulig å få till.

EKSTRERIØR

Når det gjelder eksteriøret så kommer rasen bra ut når vi ser på utstillings resultater, men vi må følge med på noen ting.

·    Hodet er blitt mindre edelt, noe tyngre, kortere ører og manglende nakke knøl.

·    Tan-tegninger mangler over øynene og i kinnene.

·    Noen er blitt mye sotete i kinna.

·    Noen hunder er mer kvadratiske enn ønskelig. Vi vil ha langstrakte edle hunder.

Disse tingene som skal vektlegges må gjøres over flere generasjoner, for å mulig få resultater. Vårt ønske er at flest mulig følger våre råd når det gjelder avl. Desto flere paringer vi har kontroll over i avlen. Desto lettere er det for oss å korrigere vårt arbeide med avlsmålene underveis.

AVLSRÅDET:

Leder:                                     Geir Holden

Valpeformidler:         Tom Braathen

Medlem:                     Arne Wester

Varamedlem:            Knut Aaserud